At det var meldt strålende sol i Bavallen denne helgen viste seg å være kun juks, men på tross av store mengder regn (!) og forferdelig dårlig sikt var det allikevel en positiv gjeng som spente for skia på Lørdags morgen.

​Det kommer kanskje til å høres litt underlig ut, men dette er faktisk første gang jeg har stått på ski sammen med mi sestra <3

Noe annet som er nytt og fresht denne gangen er et Peak Performance Heli Gravity sett som jeg ennå ikke har funnet noen god grunn for å kjøpe, annet enn at siden jeg herpet jaktdressen sist jeg stod på ski så er jeg litt i manko på ski-bekledning. Og at den var på 40% salg. Og at jeg snart har bursdag. Og at det er det kuleste ski-settet jeg har lagt mine dådyr-blå på.

But there's more!!!!
​Vi har forsøkt Airbnb for første gang, og må bare si at det fungerte UTMERKET!
​Komplett leilighet helt for oss selv, med gratis skibuss som passerer rett utforbi inngangsdøra - 1.800,- Ink. utvask.
​Utvask er for meg verd MYE!

​Anbefales på det STERKESTE til alle som trenger overnatting, omtrent hvor som helst!

Bruker dere linken over til å registrere dere får dere 350,- kr i reisekreditt på første reise + ar jeg får en slant første gang dere bestiller.
​VINN VINN, med andre ord!

​Og en ting til... Hvis du reiser til Vossafjellene for å stå på ski - glem Myrkdalen! Da er Bavallen the Place to be!

Min nyfunnede kjærlighet til skisporten har virkelig satt fantasien i bevegelse!
Under frivillig tvang satt jeg storøyd foran 65'ern og så på gutta i Supervention trosse både væreguder og dødsfrykt.
Tabbe!
​Nå har jeg også lyst på Randonee!
​Jeg må bare bli flink nok først!
... Så om fem år kanskje?

Uansett så reiste vi til Voss med brodern og prinsessene!
​Minstn er jo kliss lik som brodern og setter utfor med dødsforakt... Alex er litt som meg. Trenger ikke gå så fort, liksom!

​Så mens alle andre raste rundt i en helvettes fart tok meg og Alex panorama-ruta og koste oss skvett i hjel!

Jeg merker jo selv at teknikken sitter bedre og bedre, og at jeg kanskje kan være tilbøyelig til å oppgradere meg sjøl fra "knekt kråke" til "vingeklippet undulat".

​Jaktdressen fikk for øvrig bote for min manglende balanse og gjennomføringsevne, og etter en bratt bakke hvis løsning var å sette seg på enden og skli ned ble det avdekket en rift i min gamle, trofaste Bergansdress.
​Jeg var på grensen til hysteri!
​Heldigvis kunne den reddes med "Sail Kite & Board Repair Kit", og selv om den ikke ble god som ny, så ble den i allefall god nok!
​Men den skal for evig få lov til å slippe å være med på slalåm igjen!

Så nå har jaktdressen blitt byttet ut med drømmedressen fra Peak Performance - bilder kommer!
Men den er fet!
​... Og da mener jeg FET!

​VOSS RESORT har for øvrig blitt ny favoritt! Afterskien er kanskje noe laber, men bakkene er uslåelig!

​FLAKS at vi skal opp igjen i slutten av Mars!!!!

Etter at jeg sakte men sikkert skled ut av bilmiljøet på fastlandet har det naturlig nok blitt LITE biltreff-aktivitet, og de siste åra er det kun ETT treff som har vert fast post på kalenderen min: Nissan Sporting i Kristiansand.

I år kom sjokket - Sørlandets Bilsenter ønsker ikke lenger å støtte treffet.
​Det vil si ingen treff-plass, ingen spons, ingen premier, ingen tingen...

​Vi syntes det var for gale.
At et treff som har overlevd siden 1983 både med og uten støtte fra Nissan forhandlerne skulle legge inn årene nå.
Not on my watch!

​Så sammen med 13 andre entusiastiske og positive galninger har vi bestemt oss for å ta treffet på egen kappe! 

Heldigvis er det flere enn oss som synes Sportingtreffet er et godt tiltak, og bare etter et par dager med forespørsler hadde vi flere selskaper som stilte seg til disposisjon med både show, lydanlegg og utstillingsplass.

​Selv om det selvfølgelig er store sko som skal fylles så har jeg troen på at Nissan Sporting har større mulighet til å utfylle sitt potensiale nå enn tidligere.
​Vi har nye hoder med nye ideer, men også de gode gamle hodene som har vert med å drive denne lidenskapen i over 15 år.

Sånn helt egentlig så skulle vi jo på firmatur med arbeidskameratene til Vikingen... Men to dager før avreise var frafallet et faktum, og det var ingen som hadde mulighet til å stille på så kort varsel.

Det viste seg å være helt greit for oss... Eller i allefall meg...
​KJÆRESTETUR!!!

For første gang NOEN sinne følte jeg meg nesten KLAR da jeg hipset meg av T-kroken etter å ha sklidd opp med Haukeliheisen.
​Haukeli fremstår for meg som en perfekt plass for nybegynnere da de har flere bakker som egner seg for læring. Ikke bare barnebakken!
Min "faste" løype ble Vestløypa som er 1200 meter, og som gir fin og variert kjøring.
​Bortsett fra et lite stup midt i så følte jeg på siste turen at jeg behersket skiene nogen lunde gjennom hele løypa.
DEN FØLELSEN!!!!

Selv om Haukeli kanskje ikke kunne tilby den samme afterski-stemningen (klysefaktoren?) som Myrkdalen, og til Vikingens store frustrasjon heller ikke hadde stolheis så er jeg alt i alt ganske fornøyd!
​Jeg synes de har et større tilbud til oss som ikke er så dreven på ski, og samtidig så det ut til at de hadde mye bra alternativer til de som er litt krassere i bakken.

Yr.no lovet meg solskinn på tro og ære.
Jeg er en skeptiker, og ganske riktig; i løpet av Søndags morgen var den store gule solen blitt til en grå sky, og jeg kunne pakke vekk både solbriller og caps.

​Men jeg lar meg ikke skremme - Bergans Jaktdress og Crispi Fjellstøvler gjør ruskevær til en lek!

​Vi tok av fra Åno med kokekar i sekken og Dex på spor foran oss.
​Dex er en MEGET entusiastisk og snusferdig Portugiser som ikke er redd for å si ifra hvis han synes det blir kjedelig.
Hvis vi skal ha pause for eksempel.
​Det er kjedelig det!

Turen fra Åno til Veten er ikke så grådig lang - ca 8 kilometer - men når store deler av de 8 km består av å forsere myrer seige som sirup sier det seg selv at det tar på å være turgåer i Vestlandsmark!
​Det ble derfor ettertrykkelig pause på Skatefjellet, der undertegnede briljerte kokkekunstene på stormkjøkkenet og leverte en kulinarisk opplevelse bestående av egg, ost og skinke! Turmat i mitt hjerte!

​Turens høydepunkt (bokstavelig og metaforisk) var allikevel rastepausen på Veten!
​Da disket nemlig mor opp med varm kaffe og sjokolademuffins, og selv Dex fikk seg en liten snacks som belønning for å ha funnet alle sauene mellom Loddo og Vinnes!

Det er mange år siden jeg hadde mitt første ublide møte med slalåmski.
Jeg kan ikke fortelle deg hvor gammel jeg var, for det minnet har forlatt meg for lengst, men jeg vil kunne anta at jeg var rundt åtte eller ti .

​Historien i seg selv er ikke særlig dramatisk, men det var nok til at jeg bestemte meg for at "dette kan jeg ikke" og la skiene på hylla.

​Slik har det vert i kanskje tjue år nå.
​Jeg er hun som har vert mer på afterski enn på ski, og som oftest ender med å sitte i bakken og heie på. At misunnelsen innimellom har meldt seg har jeg vert flink til å skjule, og dessuten så er det for sent for en gammel ulv å lære nye triks nå.
​
Dette har samboern bestemt seg for å ta et oppgjør med.
STØNN!​

I fjor vinter hadde jeg et svakt øyeblikk, og det endte med et par splitter nye brukte Rossignol carvingski med bindinger og staver.
​Hjelm måtte man også ha, og i et fåfengt forsøk på å fremstå som sprekere enn jeg er valgte jeg såklart fargekombinasjonen lilla og orange.
​... Så er det lettere for folk å se hvem som ligger som ei knekt kråke i bakken....

​Det ble jo litt tørrtrening på plenen i Sandvik - den har jo sikkert et fall på fire grader...
​LIVREDD var jeg! Men på tross av mine protester ble det tur til Eikedalen og skitrekk og alt mulig.
​Da var det liksom ikke så verst lenger...

Så det er med stolthet jeg nå melder om at jeg har overlevd Myrkdalen - både med ski på beina og promille i blodet!
​... Dog jeg var overbevist om at jeg skulle knekke ryggen da jeg skulle "ski out" fra hytta første dagen ble det allikevel en relativ suksessfull tur med stolheisen til topps!

​Takk til supertålmodig super-samboer!
​Det er EN ting du må tenke på når du må stoppe hver femte meter for å vente på meg; det var du som fikk meg til å begynne ;)

Siden jeg er på grensen til fenomenal fikk samboern TIDENES julepresang i år.
​BRYGGEKJELE!
Du har helt rett; jeg er verdens beste kjæreste!

​Følgelig tok det ikke lange tiden før det første ølsettet måtte til pers - av typen Weissbier fra Vestbrygg.

At det ble et kaos uten sidestykke lå såklart i kortene, men på tross av at prosessen tok dryge SJU timer, så hadde jeg det egentlig hysterisk gøy! Dette KAN anbefales som en fellesaktivitet for par som har gått tom for ideer.
​... Man burde utvilsomt uansett være to de første rundene...

​I går røk første flasken til, og iflg. unge Sandviks kresne gane var det vel godkjent!

Nå reiser vi til Myrken!

​GOD HELG!

Jeg er neppe den første som sverger ved alt som er hellig at I ÅR skal alt bli annerledes!
​I ÅR skal jeg slutte og røyke, drikke mindre, trene mer, leve lykkeligere!

For meg som for mange andre går det stort sett åt skogen...
Men ikke i år!
​
​Ja - nå har vi jo ennå ikke jobbet oss igjennom Januar, og fallhøyden blir som oftest stor med slike bastante uttalelser.
​Men jeg HAR slutta å røyke! Etter seksten år!
​Og det er en jævelig god begynnelse!

Entusiastisk som jeg er har jeg også gått til anskaffelse av et par joggesko.

​For dere som kjenner meg vet dere at sannsynligheten for at jeg skulle skaffe meg joggesko er i størrelsesorden sannsynligheten for at jeg skulle kjøpt meg en Audi, men jeg liker å overraske!

Den som var mest overrasket i dag mårres da jeg spente på meg de nye joggekameratene mine var nok kroppen min.
​Den satt IKKE pris på å bli revet ut av REM ugudelig tidlig for å bevise for verden at 2017 skal bli revolusjon!
​Tjue minutter og tre kilometer senere lå den som en knekt kråke på vaskerommet etter å ha holdt masken (og magen) inne da samboern passerte på vei til jobb.

​GJE MEG STYRKE, og la 2017 KOMME!​

Jeg landet bå beina igjen....
Men at det skulle skje så fort og så ettertrykkelig hadde jeg ikke kunnet forestille meg!

Jeg er nå tilbake bak skjermen som Office Manager - sammen med verdens beste gjeng!
Og VIPPS så fløy tiden ifra meg!

Jeg elsker det jeg gjør, og selv om dagene på kontoret blir lange er underholdningsverdien så stor at timene bare renner vekk for meg.

Miryo har fått buret sitt i kroken, og får holde meg med selskap på jobb..
Vi trives med det!

Jeg har også funnet tilbake til gamle kunster - men i ny form!
Penn og papir har jeg aldri behersket særlig godt, men Adobe Illustrator har gitt meg ny giv, og jeg leser meg nå opp på tegning i digitalt format.

Naturlig nok ble Fairlady'en prøvemotiv - nå jobbes det for fullt med julekortene!

Jeg har gått nye stier i det siste.
Både fysisk og metaforisk.

​Jeg ar funnet en ny sti opp på Veten! Den er fantastisk! Meg og Miryo feiret med å pakke med oss stormkjøkkenet og spise lunch i solen rett nerforbi toppen. 

Glasset du ser nede til venstre i bildet er et "risteglass" - enkelt og genialt når du skal lage f.eks pannekaker, omelett osv ute i det fri.
Bland alle ingrediensene i glasset.
Putt det i sekken.
​Når stormkjøkkenet er klart rister du til alle ingrediensene er blandet og heller det rett i kjelen.
​I mitt tilfelle ble det egg, skinke, ost, urter, salt og pepper.

Været de siste ukene har vert FANTASTISK, og det er ikke bare meg som elsker solstrålene mot snuten. At Miryo virker lykkeligere og mer leken enn på lenge er en understatement.

​Jeg oppfordrer deg til å komme deg UT!!!! UT UT UT!!!!

​-K