På en helt ordinær Tirsdag

Klokken går mot lunch, og jeg sitter apatisk på kontoret etter nok en våken-natt. Det er et par ting som slår meg....

​"Åååååguuuuud, det eeee så kjekt å være gravid!!!"

​LØGN!
​Det er faktisk ikke MEDIUM kjekt å være gravid engang! Det er sikkert superkult å få en arving, men bortsett fra selve skapelsesøyeblikket er det ikke mye som frister til gjentakelse.
Man kan ikke spise det man vil, gjøre det man vil eller drikke det man vil.
Og i mitt tilfelle har jeg ca fire timer for dagen der jeg fungerer som et tilnærmet normalt menneske før total utmattelse tar meg, og jeg stille resignerer til sofaen og Netflix.

- En oppsummering av ca hver eneste ettermiddag de siste 2 månedene

Og den berømmelige ​GLØDEN ​som alle snakker om skal du jaggu få GRATIS av meg! Det eneste som gløder i dette svangerskapet er synapsene de sjeldne øyeblikkene for dagen der jeg faktisk husker å lukke bakluka på bilen, finner husnøklene mine, husker å ta mascara på BEGGE øynene og kommer på at vannet strengt tatt IKKE trenger å koke i tre timer for at egget skal bli ferdig.

​Og så er det grininga. Og det er ikke bare grining. Det er selve jordens undergang. Alt håp er ute, det finnes ingen trøst, intet lyspunkt og fullstendig mørke i hele jævla tunnelen! 
​... Siden han ikke sa at han var glad i meg på telefonen før han gikk på skolen mest sannsynlig betyr at han ikke vil ha noe mer med meg å gjøre, og at han mest sannsynlig aldri kommer til å komme hjem igjen, og at vi må ha delt foreldrerett og at jeg kommer til å være alene RESTEN av livet.
​#setthjernenminfri

​2018 skal bli året der jeg drikker prosecco til lunch, står på ski, spiser serranoskinke og blåskimmelost... I tillegg til at jeg skal få være mamma for et lite spetakkel <3 

​DET er noe å glede seg til det!