... Du har jaggu vert behagelig for en sliten sjel!

Fikk blåst litt energi i Inger Anne løypa, til Loddo fra Otterå med mamma og til sist Nordsjøløypa på Stolmen der også lillebror ble med.

Apropos lillebror så har han og pappa endelig fått innvilget ny valp!
Så nå er navnekonkurransen i gang!
Jeg synes han ser ut som en Bailey. Eller Bastard, kansje?

Og så fikk jeg mulighet til litt slalåmbaby!
Sesongens siste tur!
Jeg har tatt stolheisen i Myrken aleina - shit, jeg er fornøyd!

Det har jo vert en del action i det siste da. Det har jo det.
​Denne helgen skulle vi være hjemme. Slappe av. Kanskje rydde huset litt?

​Jeg har en person - ikke helt ulik meg, men fremdeles forskjellig på alle mulige måter.
​Vi har i det siste vert opptatt begge to. Så da blir det jo litt amputert - kaffi over Skype. Få snakket ut over telefonen i bilen på vei hjem.

​Lørdag ble reservert for sjelefred og rekreasjon!
​- Og Prosecco-frokost!
​Vi brukte fire timer på frokosten med det resultat at vi måtte jogge til butikken for å rekke ølsalget.
​Så da tok vi liksågodt omveien over Mjuken og Arekletten på vei tilbake.
For vi er jo noen sprekinger.

​Er ikke så vanskelig å ha det bra med hu der, altså!!!!

At det var meldt strålende sol i Bavallen denne helgen viste seg å være kun juks, men på tross av store mengder regn (!) og forferdelig dårlig sikt var det allikevel en positiv gjeng som spente for skia på Lørdags morgen.

​Det kommer kanskje til å høres litt underlig ut, men dette er faktisk første gang jeg har stått på ski sammen med mi sestra <3

Noe annet som er nytt og fresht denne gangen er et Peak Performance Heli Gravity sett som jeg ennå ikke har funnet noen god grunn for å kjøpe, annet enn at siden jeg herpet jaktdressen sist jeg stod på ski så er jeg litt i manko på ski-bekledning. Og at den var på 40% salg. Og at jeg snart har bursdag. Og at det er det kuleste ski-settet jeg har lagt mine dådyr-blå på.

But there's more!!!!
​Vi har forsøkt Airbnb for første gang, og må bare si at det fungerte UTMERKET!
​Komplett leilighet helt for oss selv, med gratis skibuss som passerer rett utforbi inngangsdøra - 1.800,- Ink. utvask.
​Utvask er for meg verd MYE!

​Anbefales på det STERKESTE til alle som trenger overnatting, omtrent hvor som helst!

Bruker dere linken over til å registrere dere får dere 350,- kr i reisekreditt på første reise + ar jeg får en slant første gang dere bestiller.
​VINN VINN, med andre ord!

​Og en ting til... Hvis du reiser til Vossafjellene for å stå på ski - glem Myrkdalen! Da er Bavallen the Place to be!

Min nyfunnede kjærlighet til skisporten har virkelig satt fantasien i bevegelse!
Under frivillig tvang satt jeg storøyd foran 65'ern og så på gutta i Supervention trosse både væreguder og dødsfrykt.
Tabbe!
​Nå har jeg også lyst på Randonee!
​Jeg må bare bli flink nok først!
... Så om fem år kanskje?

Uansett så reiste vi til Voss med brodern og prinsessene!
​Minstn er jo kliss lik som brodern og setter utfor med dødsforakt... Alex er litt som meg. Trenger ikke gå så fort, liksom!

​Så mens alle andre raste rundt i en helvettes fart tok meg og Alex panorama-ruta og koste oss skvett i hjel!

Jeg merker jo selv at teknikken sitter bedre og bedre, og at jeg kanskje kan være tilbøyelig til å oppgradere meg sjøl fra "knekt kråke" til "vingeklippet undulat".

​Jaktdressen fikk for øvrig bote for min manglende balanse og gjennomføringsevne, og etter en bratt bakke hvis løsning var å sette seg på enden og skli ned ble det avdekket en rift i min gamle, trofaste Bergansdress.
​Jeg var på grensen til hysteri!
​Heldigvis kunne den reddes med "Sail Kite & Board Repair Kit", og selv om den ikke ble god som ny, så ble den i allefall god nok!
​Men den skal for evig få lov til å slippe å være med på slalåm igjen!

Så nå har jaktdressen blitt byttet ut med drømmedressen fra Peak Performance - bilder kommer!
Men den er fet!
​... Og da mener jeg FET!

​VOSS RESORT har for øvrig blitt ny favoritt! Afterskien er kanskje noe laber, men bakkene er uslåelig!

​FLAKS at vi skal opp igjen i slutten av Mars!!!!

Sånn helt egentlig så skulle vi jo på firmatur med arbeidskameratene til Vikingen... Men to dager før avreise var frafallet et faktum, og det var ingen som hadde mulighet til å stille på så kort varsel.

Det viste seg å være helt greit for oss... Eller i allefall meg...
​KJÆRESTETUR!!!

For første gang NOEN sinne følte jeg meg nesten KLAR da jeg hipset meg av T-kroken etter å ha sklidd opp med Haukeliheisen.
​Haukeli fremstår for meg som en perfekt plass for nybegynnere da de har flere bakker som egner seg for læring. Ikke bare barnebakken!
Min "faste" løype ble Vestløypa som er 1200 meter, og som gir fin og variert kjøring.
​Bortsett fra et lite stup midt i så følte jeg på siste turen at jeg behersket skiene nogen lunde gjennom hele løypa.
DEN FØLELSEN!!!!

Selv om Haukeli kanskje ikke kunne tilby den samme afterski-stemningen (klysefaktoren?) som Myrkdalen, og til Vikingens store frustrasjon heller ikke hadde stolheis så er jeg alt i alt ganske fornøyd!
​Jeg synes de har et større tilbud til oss som ikke er så dreven på ski, og samtidig så det ut til at de hadde mye bra alternativer til de som er litt krassere i bakken.

Yr.no lovet meg solskinn på tro og ære.
Jeg er en skeptiker, og ganske riktig; i løpet av Søndags morgen var den store gule solen blitt til en grå sky, og jeg kunne pakke vekk både solbriller og caps.

​Men jeg lar meg ikke skremme - Bergans Jaktdress og Crispi Fjellstøvler gjør ruskevær til en lek!

​Vi tok av fra Åno med kokekar i sekken og Dex på spor foran oss.
​Dex er en MEGET entusiastisk og snusferdig Portugiser som ikke er redd for å si ifra hvis han synes det blir kjedelig.
Hvis vi skal ha pause for eksempel.
​Det er kjedelig det!

Turen fra Åno til Veten er ikke så grådig lang - ca 8 kilometer - men når store deler av de 8 km består av å forsere myrer seige som sirup sier det seg selv at det tar på å være turgåer i Vestlandsmark!
​Det ble derfor ettertrykkelig pause på Skatefjellet, der undertegnede briljerte kokkekunstene på stormkjøkkenet og leverte en kulinarisk opplevelse bestående av egg, ost og skinke! Turmat i mitt hjerte!

​Turens høydepunkt (bokstavelig og metaforisk) var allikevel rastepausen på Veten!
​Da disket nemlig mor opp med varm kaffe og sjokolademuffins, og selv Dex fikk seg en liten snacks som belønning for å ha funnet alle sauene mellom Loddo og Vinnes!

Jeg har gått nye stier i det siste.
Både fysisk og metaforisk.

​Jeg ar funnet en ny sti opp på Veten! Den er fantastisk! Meg og Miryo feiret med å pakke med oss stormkjøkkenet og spise lunch i solen rett nerforbi toppen. 

Glasset du ser nede til venstre i bildet er et "risteglass" - enkelt og genialt når du skal lage f.eks pannekaker, omelett osv ute i det fri.
Bland alle ingrediensene i glasset.
Putt det i sekken.
​Når stormkjøkkenet er klart rister du til alle ingrediensene er blandet og heller det rett i kjelen.
​I mitt tilfelle ble det egg, skinke, ost, urter, salt og pepper.

Været de siste ukene har vert FANTASTISK, og det er ikke bare meg som elsker solstrålene mot snuten. At Miryo virker lykkeligere og mer leken enn på lenge er en understatement.

​Jeg oppfordrer deg til å komme deg UT!!!! UT UT UT!!!!

​-K

Jeg er nesten tilbøyelig til å være lykkelig for at jeg er arbeidsledig!
Fordi jeg får nyte de siste restene av sommeren i fulle drag.
​.... Sammen med de jeg er glad i.

​For eksempel to prinsesser som sammen med hu kjære mor, vikingen og pradapuddelen lokket meg og stormkjøkkenet til skogs for å steke pannekaker. Jeg elsker pannekaker!

​Prinsessene hadde også med seg Packlitene sine, så vi fikk fjast litt rundt i skogen med de etter mørkets frembrudd.
​Gøy for både store og små!

For dere som ikke har hengt dere på bølgen ennå:
​LuminAID packlite er en oppblåsbar, vanntett lykt med solcellelading.
​DNT inkluderte en artikkel om dem i spalten "nytt&Nyttig" i medlemsbladet sitt i August.
​Jeg har ALLE typene <3

Vi gikk fra stor, god parkeringsplasspå Tuftelia, over jernbaneskinnene og fortsatte langs elva til vi traff veien til Prestholtsetra, så tok vi en usving før vi fulgte sykkelløypa inn til Urundberget og til slutt tuslet oss ned igjen til Tuftelia. Ca 10 km i regn, vind og sol. Miryo klarte mesteparten av turen selv, men måtte ha seg en tørkepause i sekken etter 30 minutter sammenhengende regnskyll!

​Med nyvunnet arbeidsledighet og intet annet enn vakuum på konto fantes det ikke nei i min munn da hu kjære mor inviterte meg med på den årlige jenteturen til Geilo.
Det ble som vanlig god mat, god vin og god stemning!

​Og en flaske Prosecco​

Det hele åpnet såklart med at hu kjære mor hadde glemt nøkkelen på kontoret på Austevoll.
​Dette kom hun på da vi var på Rema1000 på Geilo
Det finnes ingen nødløsning.
​Heldigvis innehar jeg en og annen ninjaskill etter fem år på Flaktveit!

​INN kom vi!

​Om det var adrenalinet fra innbruddet, eller mangel på godvær som gjorde at vi droppet alle de vanlige turene våre vet jeg ikke, men det ble i alle fall to nye ruter på oss i år - mer om disse i egne poster.

​- LilleUlv