Vi gikk fra stor, god parkeringsplasspå Tuftelia, over jernbaneskinnene og fortsatte langs elva til vi traff veien til Prestholtsetra, så tok vi en usving før vi fulgte sykkelløypa inn til Urundberget og til slutt tuslet oss ned igjen til Tuftelia. Ca 10 km i regn, vind og sol. Miryo klarte mesteparten av turen selv, men måtte ha seg en tørkepause i sekken etter 30 minutter sammenhengende regnskyll!

​Med nyvunnet arbeidsledighet og intet annet enn vakuum på konto fantes det ikke nei i min munn da hu kjære mor inviterte meg med på den årlige jenteturen til Geilo.
Det ble som vanlig god mat, god vin og god stemning!

​Og en flaske Prosecco​

Det hele åpnet såklart med at hu kjære mor hadde glemt nøkkelen på kontoret på Austevoll.
​Dette kom hun på da vi var på Rema1000 på Geilo
Det finnes ingen nødløsning.
​Heldigvis innehar jeg en og annen ninjaskill etter fem år på Flaktveit!

​INN kom vi!

​Om det var adrenalinet fra innbruddet, eller mangel på godvær som gjorde at vi droppet alle de vanlige turene våre vet jeg ikke, men det ble i alle fall to nye ruter på oss i år - mer om disse i egne poster.

​- LilleUlv

Det finnes neppe noe så vakkert som vestlandsfjella i strålende solskinn...
​
Så selv om noen hadde vert på Irsk-aften kvelden i forveien var motivasjonen på TOPP da vi gjorde oss klare for å forsere Gullfjellet på Søndags morgen!

For bortsett fra å være verdens beste mamma er mamman min også verdens beste turvenninne.

Needless to say, det ble en tur i Paradis!

.... En bratt en sådan, som gir deg ca 700 høydemeter fordelt på 5,5 km... I solsteik...
Det er knute på leggmusklene mine i dag, men det er så innmari verdt det!

Lørdagstur med monsteret, teknikeren og hu kjære mor.
​Gradestokken stupte fra en ussel plussgrad i går til minus seks i dag, med det resultat at vi har fin og kritthvit puddersnø <3

Gjentar forhåpentligvis suksessen i morgen - da MED grillmat og prinsesser!

​God helg alle i hop :)

Minusgrader i dagesvis.
Neglebitt.
Dårlige glødeplugger og tungstartet bil.
Våkne med snøkrystaller på nesa om mårran.

MEN - Det blir også is!

IS, sier jeg!!!!

Hele minifamilien (historien er lang, og listen over familiemedlemmer sådan...) spente på sine nykvessede hockeyskøyter og inntok isen med stormende jubel og høye kneløft!

​Jeg er omtrent like grasiøs som sumobryter i en ballettsal, men lever lenge på barnslig glede og pågangsmot!

GØYGØYGØY!!!

​Vikingen og Million-dollar-baby-bikkja bare ler av meg. Jeg ler jeg og, for bikkja har ikke fotfeste for fem flate øre!